I fjor utkom Kjell Westös siste roman Skumring 1941, en fortelling hvor krigens grusomheter farger alle forhold. Finlands befolkning er tvunget til å velge mellom Hitler og Stalin. Kjæresteparet Molly og Henry forsøker å legge bak seg krigens grusomheter, men snart står neste krig for døren.

Bokens bakteppe er Sovjetunionens invasjon av Finland, og grunnet Putins angrepskrig mot Ukraina blir romanen høyaktuell i vår tid. I dette arrangementet møter vi Westö i samtale med journalist og forfatter Geir Svardal, hvor temaet for samtalen er Westös forfatterskap med et ekstra fokus på hans siste bok.

Kjell Westö er en av Finlands mest kjente forfattere og ble i 2014 tildelt Nordisk råds litteraturpris for boken Svik 1938. Han er best kjent for sine historiske romaner om Finland i mellomkrigstiden, men har også skrevet noveller og lyrikk.

Geir Svardal er forfatter og journalist i Adresseavisen. I 2024 ble han nominert til NTNUs litteraturpris for boka Ingen skal få se at jeg gråter. Historien om Cissi Klein og deportasjonen til Auschwitz (2022).

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det virket lenge som en opplagt sak at pandemien startet på et våtmarked i Wuhan i Kina, via smitte fra dyr, mens enhver antydning om lablekkasje ble avfeid som konspirasjonsteori. I ettertid har mistankene om en lablekkasje blitt styrket. Med et stort kildetilfang og systematiske undersøkelser har molekylær­biolog Sigrid Bratlie koblet sammen en rekke hendelser som viser hvordan politikk har satt den vitenskapelige integriteten på spill. Hvor oppstod egentlig covid-19?

Møt Sigrid Bratlie i samtale med Adressa-journalist Aagot Opheim.

Sigrid Bratlie er seniorrådgiver i Langsikt og strategisk rådgiver i Kreftforeningen, og har vært rådgiver i Bioteknologirådet. Hun er utdannet molekylærbiolog, og ble tildelt Kongens Gullmedalje for sin PhD-avhandling. Tidligere har hun skrevet boken Fremtidsmennesket – Hva den bioteknologiske revolusjonen betyr for deg.

Aagot Opheim er journalist i Adresseavisen med særlig ansvar for høyere utdanning og forskning.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Et litterært storverk er fullført. Trilogien spenner over de dramatiske tiårene fra slutten av første verdenskrig og frem til slutten av den andre.

Familien Yttersia er hjemsøkt av store prøvelser. Nå står datteren Inga i sentrum for historien. Høsten 1939 reiser hun til Levanger for opptaksprøver ved den fireårige lærerskolen. Her møter hun kjærligheten, men verken den eller veien til lærarutdanning blir enkel for henne. Særlig vanskelig blir det når tyskerne året etter okkuperer landet.

Med sikker dramaturgi og i et fargerikt, dialektpreget nynorsk skildrer Torvald Sund, rått og ekte, et samfunn der hverdagen er hard, men Inga makter å holde livsgnisten levende ved troen på kjærligheten.

Om tidligere bind:

Seglet og dansen: «Ein eineståande god roman» – Oddmund Hagen, Dag og Tid.

Bøt nota, fang livet: «En troverdig og svært sterk historie. Her formidles rystende, beksvart alvor» – Ole Jacob Hoel, Adresseavisen

Møt Torvald Sund i samtale med forleggeren Sverre M. Nyrønning.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vi kommer til å gi en oversikt over hvor hjerneforskningen står i dag. Hva vet vi om hvordan hjernen fungerer, og hvordan arbeider vi for å finne de fundamentale kodene hjernen opererer etter? Vi vil vise hvordan forskning på sted, tid og hukommelse ved Kavli-instituttet holder på å gi oss noen av svarene.

Kavliinstituttet har oppdaget noen byggeklossene for hjernens stedsans. For dette arbeidet fikk vi Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 2014. Målet for dagens forelesning er å belyse hvordan forskningen på sted- og tidssans har utviklet seg videre siden den gang. Med ny teknologi og avansert statistisk analyse er vi i dag i stand til å trekke ut mønstre i store datamengder fra hjernen. Med disse nye metodene har vi vist at hjernen har et indre kart, at dette har en periodisk struktur (smultringform), og at dette indre kartet eksisterer uavhengig av erfaring, i tråd med Kants ideer fra mer enn 200 år siden.

Vi har også gjort fremskritt i vår forståelse av hvordan hjernen organiserer og opplever tid, hvordan tid er relatert til hukommelse, og vi tror vi forstår hvordan hukommelsessystemet kan ha så stor kapasitet som det har. Vi kommer til å gi en oversikt over disse nyeste oppdagelsene, og vi vil forklare hvordan forskning på hjernens ´aksiomatiske´ funksjoner, slik som opplevelsen av tid og sted, legger grunnlaget for forståelse og behandling av psykiatriske og nevrologiske sykdommer, inkludert Alzheimers sykdom.

Edvard Moser kommer til å holde et 20 minutters foredrag på norsk, mens post.doc Christy Lykken holder tilsvarende på engelsk. Etterpå blir det panelsamtale ledet av professor og visepreses i DKNVS, dr. Asta Håberg. Til slutt vil det åpnes for spørsmål fra publikum.

Arrangementet er i regi av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS)

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I boka To prosent norsk – refleksjoner rundt etnisitet, identitet og fornorskningspolitikkens konsekvenser i nord forteller forfatteren om slektsforskningen og det å finne sin egen historie. Hvorfor kjenner vi så lite til vår egen kvenske historie? Hvorfor forsvant det kvenske språket? Hvor hadde farfar lært kvensk? For henne ble denne gåten et symbol på den fortielsen som har preget det kvenske folket.

Boka er et resultat av flere års slektsforskning som viste Laila Lanes en historie hun kjente lite til. Den kvenske historien i nord har på grunn av fornorskningspolitikken blitt usynliggjort helt frem til nyere tid, også lenge etter at den offisielle politikken var avsluttet. Kvenene ble det usynlige folket som ingen visste mye om – selv ikke deres etterkommere.

I dag er flere og flere bevisst sin egen families historie og vil vite mer om det utryddingstruede språket og den særegne kulturen. Parallelt med fortellingen om sin egen kvenske familiebakgrunn legger Lanes frem en omfattende fremstilling av kvenenes historie i Norge og Skandinavia.

Samtalen gir rom for refleksjon om tilhørighet, minoritetserfaringer og gjenoppdagelsen av en kulturarv som lenge har vært skjult.

Vi møter Laila Lanes i samtale med kvensk forfatter og oversetter Asbjørn Stenmark.

Laila Lanes er journalist i NRK og var med på etableringen av NRK Kvensk, NRKs digitale tilbud til det kvenske/norskfinske folket. Hun er fra Furuflaten i Lyngen, men bor i dag i Tromsø.

Asbjørn Stenmark er en kvensk forfatter, oversetter og lektor. Han debuterte med romanen Pølsedrømmer i 2006 og har siden gitt ut diktsamlingen Bikkjeevangeliet i 2016 og romanen Krill i 2022. Stenmark har også oversatt tyskspråklige forfattere som Jan Wagner og Franz Kafka til norsk. Til daglig arbeider Asbjørn Stenmark ved Ole Vig videregående skole der han underviser i norsk og tysk.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Tidlig en sommermorgen går Clarissa Dalloway ut for å kjøpe blomster til kveldens selskap. Clarissa er den perfekte kone og vertinne, men hennes tanker kretser rundt en god venn som vender tilbake etter mange år. Romanens handling foregår i løpet av én dag i London i 1923, og gjennom sin karakteristiske litterære teknikk – stream of consciousness (bevissthetsstrøm) – lar Virginia Woolf flere karakterers tanker komme til syne. Tilsynelatende overfladiske hendelser utløser nye assosiasjoner og tankerekker.

Mrs Dalloway er blant de mest anerkjente romanene innenfor den europeiske litterære modernismen. Hvorfor fortjener denne romanen klassikerstatus, og på hvilke måter er den fremdeles relevant i vår tid? Litteraturhuset inviterer til en samtale hvor panelet blant annet skal diskutere romanens form og tema; hvem Virginia Woolf var i sin samtid, og hvilken status hun fremdeles har i europeisk litteraturhistorie. Det vil også bli opplesninger fra romanen, og publikum oppfordres til å komme med sine tanker om romanen mot slutten av samtalen.

Samtalen ledes av Siv Gøril Brandtzæg fra allmenn litteraturvitenskap, og i panelet sitter Paul Goring fra engelsk litteratur og Øyvind Soldal Rasmussen fra allmenn litteraturvitenskap.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva foregikk under etterforskingen og rettssaken mot Eirik Jensen, og er saken egentlig oppklart? Dette er noen av spørsmålene Per Asle Rustad og Geir Svardal skal diskutere i denne samtalen.

Samtalen ledes av Geir Svardal, forfatter og journalist i Adresseavisen. I 2024 ble han nominert til NTNUs litteraturpris for boka Ingen skal få se at jeg gråter. Historien om Cissi Klein og deportasjonen til Auschwitz (2022).

Per Asle Rustad er forfatter og journalist med mange års erfaring som krimreporter, og de årene har han arbeidet som frilanser med et spesialfelt på true crime. Han har blant annet skrevet bøker om Birgitte Tengs og Therese Johannessen, og i 2025 utkom hans siste bok Dømt på løgner – skyggespillet som felte Eirik Jensen.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Litteraturhuset og avisen Klassekampen inviterer til serien Valggrill 2025. Frem mot valget skal topp-politikere fra de store politiske partiene utfordres og utspørres for åpen scene. Neste politiker på grillen er MDGs leder Arild Hermstad.

Hermstad blir stilt spørsmål i 40 minutter av Jo Skårderud fra Klassekampen. Etter spørrerunden åpnes det for spørsmål, utfordringer og innspill fra publikum.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.