Det virket lenge som en opplagt sak at pandemien startet på et våtmarked i Wuhan i Kina, via smitte fra dyr, mens enhver antydning om lablekkasje ble avfeid som konspirasjonsteori. I ettertid har mistankene om en lablekkasje blitt styrket. Med et stort kildetilfang og systematiske undersøkelser har molekylær­biolog Sigrid Bratlie koblet sammen en rekke hendelser som viser hvordan politikk har satt den vitenskapelige integriteten på spill. Hvor oppstod egentlig covid-19?

Møt Sigrid Bratlie i samtale med Adressa-journalist Aagot Opheim.

Sigrid Bratlie er seniorrådgiver i Langsikt og strategisk rådgiver i Kreftforeningen, og har vært rådgiver i Bioteknologirådet. Hun er utdannet molekylærbiolog, og ble tildelt Kongens Gullmedalje for sin PhD-avhandling. Tidligere har hun skrevet boken Fremtidsmennesket – Hva den bioteknologiske revolusjonen betyr for deg.

Aagot Opheim er journalist i Adresseavisen med særlig ansvar for høyere utdanning og forskning.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Et litterært storverk er fullført. Trilogien spenner over de dramatiske tiårene fra slutten av første verdenskrig og frem til slutten av den andre.

Familien Yttersia er hjemsøkt av store prøvelser. Nå står datteren Inga i sentrum for historien. Høsten 1939 reiser hun til Levanger for opptaksprøver ved den fireårige lærerskolen. Her møter hun kjærligheten, men verken den eller veien til lærarutdanning blir enkel for henne. Særlig vanskelig blir det når tyskerne året etter okkuperer landet.

Med sikker dramaturgi og i et fargerikt, dialektpreget nynorsk skildrer Torvald Sund, rått og ekte, et samfunn der hverdagen er hard, men Inga makter å holde livsgnisten levende ved troen på kjærligheten.

Om tidligere bind:

Seglet og dansen: «Ein eineståande god roman» – Oddmund Hagen, Dag og Tid.

Bøt nota, fang livet: «En troverdig og svært sterk historie. Her formidles rystende, beksvart alvor» – Ole Jacob Hoel, Adresseavisen

Møt Torvald Sund i samtale med forleggeren Sverre M. Nyrønning.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vi kommer til å gi en oversikt over hvor hjerneforskningen står i dag. Hva vet vi om hvordan hjernen fungerer, og hvordan arbeider vi for å finne de fundamentale kodene hjernen opererer etter? Vi vil vise hvordan forskning på sted, tid og hukommelse ved Kavli-instituttet holder på å gi oss noen av svarene.

Kavliinstituttet har oppdaget noen byggeklossene for hjernens stedsans. For dette arbeidet fikk vi Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 2014. Målet for dagens forelesning er å belyse hvordan forskningen på sted- og tidssans har utviklet seg videre siden den gang. Med ny teknologi og avansert statistisk analyse er vi i dag i stand til å trekke ut mønstre i store datamengder fra hjernen. Med disse nye metodene har vi vist at hjernen har et indre kart, at dette har en periodisk struktur (smultringform), og at dette indre kartet eksisterer uavhengig av erfaring, i tråd med Kants ideer fra mer enn 200 år siden.

Vi har også gjort fremskritt i vår forståelse av hvordan hjernen organiserer og opplever tid, hvordan tid er relatert til hukommelse, og vi tror vi forstår hvordan hukommelsessystemet kan ha så stor kapasitet som det har. Vi kommer til å gi en oversikt over disse nyeste oppdagelsene, og vi vil forklare hvordan forskning på hjernens ´aksiomatiske´ funksjoner, slik som opplevelsen av tid og sted, legger grunnlaget for forståelse og behandling av psykiatriske og nevrologiske sykdommer, inkludert Alzheimers sykdom.

Edvard Moser kommer til å holde et 20 minutters foredrag på norsk, mens post.doc Christy Lykken holder tilsvarende på engelsk. Etterpå blir det panelsamtale ledet av professor og visepreses i DKNVS, dr. Asta Håberg. Til slutt vil det åpnes for spørsmål fra publikum.

Arrangementet er i regi av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS)

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.