Uma Feed er en av de vi kaller utenlandsadopterte i Norge. Hun har vokst opp hos adoptivforeldre på vestlandet, og har hørt den samme historien som vi alle har hørt, at adopterte fra Sør-Korea har vært barn uten foreldre.

Som voksen fant hun ut at hun har hele livet vært savnet av sin biologiske familie, som har lett etter henne helt siden hun forsvant. Det er ikke lett å finne ut hvor en kommer fra, men en gentest gjorde utfallet for Uma.

Barn som er adopterte fra utlandet får all identitet og språk slettet fra registrene når de kommer til Norge, og har ikke krav på noen informasjon om sitt opprinnelsesland. I de tilfellene barna er stjålet fra foreldrene gjør det sakene veldig mye vanskeligere. Og det gjør også at vi ikke kan vite sikkert hvor mange som faktisk er foreldreløse når de kommer hit.

I samtale med Uma, går Tormod Fuglestad og publikum inn i fortellingen hennes, og får også besøk fra utenlandsadopterte fra Tyskland, som har kjempet akkurat den samme kampen, om å få vite hvem de biologiske foreldrene ens er, og noe så enkelt som å få sin egen fødselsdato på fødselsattesten.

I årets siste fredssamtale har vi besøk av Mia Habib. Hun er koreograf og aktivist, og medlem av jødiske stemmer for rettferdig fred

Tormod Fuglestad har invitert henne og publikum til samtale den 26 november. Den dagen Donau tok med seg 529 jøder til utryddelsesleirene i 1942.

Vi snakker om fred, kunst, folkelig engasjement og hvordan jøder i Norge har det nå. Mia er en glad og reflektert kvinne med noen helt nydelige perspektiver om det å være et levende menneske. Vi hadde også mange gode innspill fra publikum denne dagen.

Med dette takker vi for 2025 og håper alle får en fredelig vintertid.

Vi møter Daniil Vladimirov, en russisk fredsaktivist som bor og virker i Norge. Han er medlem av smaaraadina, en gruppe som demonstrerer for fred i Ukraina og demokratiutvikling i Russland. Sammen med vert Tormod Fuglestad og et engasjert publikum får vi et innblikk i hvordan det er å være russisk aktivist i Norge, hva han tenker om utviklingen i Russland, og hva som har ført til situasjonen som den er i dag.

Vil du ta kontakt med smaaraadina, kan du se på denne linken: https://smaaraadina.no/nb/

Hvordan kan retorikk brukes for å skape fred? I en tid med stadig mer militarisert språk får vi besøk av David Erland Isaksen, som har doktorgrad i retorikk, for å snakke om fredsretorikk med utgangspunkt i Kenneth Burke, som virket rundt andre verdenskrig.

Vi får en innføring i Burkes tanker om språk- og samfunnsanalyse, og tar med publikum inn i en samtale om hvordan språk virker i praksis, og om det går an å bruke det som fredsmetode.

Vert er som vanlig Tormod Fuglestad, vi er på Deichman Tøyen og publikum er engasjerte og taleføre.

I denne episoden møter vi Berit Rusten, scenekunstner og fredsaktivist. Hun har et prosjekt der hun samler stoff til en visjon om et fredsdepartement. Sammen med vert og publikum på Deichman Tøyen snakker vi om fredsdepartement, hva det kunne være og hvordan det kunne vært nyttig.

Det har skjedd banebrytende ting i rettssalen de siste årene, der samiske reineiere og aktivister har vunnet flere store seire, inkludert retten til å aksjonere når staten ikke følger rettslige pålegg.

Men hvorfor må de gå til rettsvesenet, og har det noen effekt på statlig administrasjon at de gjør det? Og hvorfor er det så hardt for samer at det blir inngrep på den jorda de har tilknytning til?

Elle Nystad, samisk aktivist og jurist, er med oss på Deichman Tøyen og forteller om kamp, beveggrunner, samiske perspektiver og hvordan kampen endrer seg nå.

Vert er som alltid Tormod Fuglestad

Denne uken snakker vi med Cinta Hondsmerk. Cinta er en av de unge aksjonistene, som er inne i mange aksjonsmiljøer, hun aksjonerer for miljø, urfolk, klima, fred og mot undetrykking og utnytting av folk og klode.

Vert Tormod Fuglestad og publikum på Deichman Tøyen får en samtale inn i hennes perspektiver og moralske kompass. Hva er det hun søker, og hva koster det å være et menneske som prøver å sette saken først og seg selv i tjeneste?

Et spennende møte med et menneske som tror på aksjonismens kraft i kampen mot store krefter, og hva som skal til for å skape endring i enkeltmenneske og samfunnet.

I en fjerdedel av Kurdistan, i den delen som ligger i Syria, gjør de demokratiske omrokeringer til et samfunn der alle skal være med i politiske prosesser, mennesker er likestilte, beslutninger tas av de det gjelder, selv om samfunnet har vært i krig i årevis.

Sara Baban tar oss med til sine kurdiske røtter i en fortelling som strekker seg over de siste hundre årene med storpolitikk, krig, likestilling og demokratisk kamp. Vi hører om hennes mormors flerkulturelle nabolag i Irak, og tenker på hva dette kunne vært i Norge, og kanskje også i Palestina?