Hva har broer, de hvite klippene ved Dover, gamle romerske byggverk og ditt eget skjelett til felles? Svaret er kalsium.

I denne episoden av Grunnstoffene dykker vi ned i grunnstoff nummer 20 i periodesystemet. Kalsium er det femte vanligste grunnstoffet i jordskorpen og et av de viktigste byggematerialene i både naturen og samfunnet. Det finnes i kalkstein, kritt og marmor, og ligger bokstavelig talt til grunn for noen av menneskehetens mest varige konstruksjoner.

Sammen med gjest Ingrid Lande, førsteamanuensis ved institutt for ingeniørvitenskap Universitetet i Agder, snakker vi om betong, sement og fremtidens byggematerialer, og om hvordan kalsiumbaserte materialer fortsatt er helt avgjørende for moderne infrastruktur. Vi ser også på hvordan romerne laget sin berømte betong, hvordan Portlandsement ble oppfunnet på 1800-tallet, og hvorfor sementproduksjon i dag er en viktig del av klimadebatten. Og vi får også en tur på bygglaboratoriet der Ingrid og hennes kollegaer og studenter forsker på fremtidens grønne og supersterke betong som kan gjøre at bygg varer lenger og tåler mer.

Og selvfølgelig: Kalsium er ikke bare stein og betong. Rundt 99 % av kalsiumet i kroppen vår finnes i knokler og tenner, men ionet Ca²⁺ spiller også en avgjørende rolle i alt fra nerveimpulser til muskelkontraksjoner og cellekommunikasjon.

Kalsium er kanskje ikke det mest spektakulære grunnstoffet, men det er et av de viktigste. Fra mikroskopiske signaler i cellene våre til broer, bygg og byer – kalsium er rett og slett det som binder verden sammen.

Bli med oss på vår vimsete reise gjennom det periodiske system der vi får nerdet fra oss og gravd oss dypt ned i hvert enkelt grunnstoff, men på et nivå som alle skal kunne forstå. Med oss på reisen har vi eksperter som kan mer enn de fleste om de ulike grunnstoffene og hjelper oss å skjønne litt mer av det vi alle er lagd av. Vi er Gunstein Skomedal (materialteknolog UiA), Ole Martin Løvvik (fysiker, UiO/Sintef) og Birte Runde (journalist i Eyde-klyngen)

Har du forslag til grunnstoff vi bør snakke om, gjester/eksperter vi bør invitere eller besøke, eller morsomme fakta og historier om et grunnstoff? Eller har du innspill til lyd, form, innhold eller annet? Send oss gjerne tilbakemelding på gunstein.skomedal@uia.no.

Sjekk ut våre nettsider grunnstoffene.no for en periodisk oversikt over podcastepisodene. Du finner også videoer og annet stoff på vår youtube-kanal Grunnstoffene og eksperimenter - YouTube eller på Facebook

I denne jubileumsepisoden feirer vi både episode nummer 40 og grunnstoff nummer 40: zirkonium. Et metall som sjelden får overskrifter, men som er helt avgjørende for moderne teknologi. Og når det en sjelden gang står i rampelyset, er det ikke småtteri...

Zirkonium finnes i kjernekraftverk verden over, i høytemperatur-keramikk, i tannkroner, implantater og avanserte materialer som må tåle ekstreme forhold uten å reagere. Vi går gjennom historien fra zirkon som edelstein til strategisk råstoff, ser på de spesielle egenskapene som gjør zirkonium unikt, og forklarer hvorfor det må skilles fra sitt nesten-identiske søsken hafnium.

Med oss i studio er SINTEF-forsker og musiker Ragnar Strandbakke, som gir innsikt i keramiske materialer, ionelederteknologi og hvorfor dette stille metallet er langt viktigere enn de fleste er klar over. Og ikke minst, utfordrer Ragnar oss på hvordan vi ved hjelp av Zirkonium kan bli flinkere på å gi hverandre fortjent oppmerksomhet.

Bli med oss på vår vimsete reise gjennom det periodiske system der vi får nerdet fra oss og gravd oss dypt ned i hvert enkelt grunnstoff, men på et nivå som alle skal kunne forstå. Med oss på reisen har vi eksperter som kan mer enn de fleste om de ulike grunnstoffene og hjelper oss å skjønne litt mer av det vi alle er lagd av. Vi er Gunstein Skomedal (materialteknolog UiA), Ole Martin Løvvik (fysiker, UiO/Sintef) og Birte Runde (journalist i Eyde-klyngen)

Har du forslag til grunnstoff vi bør snakke om, gjester/eksperter vi bør invitere eller besøke, eller morsomme fakta og historier om et grunnstoff? Eller har du innspill til lyd, form, innhold eller annet? Send oss gjerne tilbakemelding på gunstein.skomedal@uia.no.

Sjekk ut våre nettsider grunnstoffene.no for en periodisk oversikt over podcastepisodene. Du finner også videoer og annet stoff på vår youtube-kanal Grunnstoffene og eksperimenter - YouTube eller på Facebook

Hva har lysrør, romfart, Supermann og selve definisjonen av meteren til felles?

I denne episoden av Grunnstoffene dykker vi ned i den diskrete, men overraskende viktige edelgassen krypton. Med god hjelp av Yngve Vindal fra den synergistiske podcasten Naturfagboka, snakker vi om oppdagelsen på slutten av 1800-tallet, hvorfor krypton lenge ble regnet som fullstendig ureaktivt, og hvordan det likevel klarte å danne forbindelsen KrF₂ – en kjemisk sensasjon som ikke burde vært mulig.

Vi ser også på kryptons rolle i moderne teknologi, fra energieffektive vinduer og lasere til ionemotorene som holder Starlink-satellitter på plass i bane. Underveis tar vi også turen inn i populærkulturen: planeten Krypton, kryptonianerne og den beryktede kryptonitten.

Du finner også episoden publisert som video på vår youtube kanal.

Bli med oss på vår vimsete reise gjennom det periodiske system der vi får nerdet fra oss og gravd oss dypt ned i hvert enkelt grunnstoff, men på et nivå som alle skal kunne forstå. Med oss på reisen har vi eksperter som kan mer enn de fleste om de ulike grunnstoffene og hjelper oss å skjønne litt mer av det vi alle er lagd av. Vi er Gunstein Skomedal (materialteknolog UiA), Ole Martin Løvvik (fysiker, UiO/Sintef) og Birte Runde (journalist i Eyde-klyngen)

Har du forslag til grunnstoff vi bør snakke om, gjester/eksperter vi bør invitere eller besøke, eller morsomme fakta og historier om et grunnstoff? Eller har du innspill til lyd, form, innhold eller annet? Send oss gjerne tilbakemelding på gunstein.skomedal@uia.no.

Sjekk ut våre nettsider grunnstoffene.no for en periodisk oversikt over podcastepisodene. Du finner også videoer og annet stoff på vår youtube-kanal Grunnstoffene og eksperimenter - YouTube eller på Facebook